Favorites

Having an anxiety disorder is like that moment where your chair
almost trips, or when you miss a step going down the stairs, but it never stops.

Depression changes you. I remember liking things. I just no longer remember why I liked them.

Don't confuse my bad days as a sign of weakness. Those are actually the days I am fighting my hardest.

You are not a failure. You lost the most important thing in your life and you are still here. You are a survivor.

Maybe we will meet again, when we are slightly older and our minds less hectic, and I will be right for you
and you will be right for me. But right now, I am chaos to your thoughts and you are poison to my heart.

I'm lost. And it's my own fault. It's about time I figured out that I can't ask people to keep me found.

One day, I plan to love so loudly, my body abandons every demon harvesting me.

boy, stefan salvatore, and gif image

I've always been someone who looks 'too deep' into something or someone.
That's because I realized from a young age there's always more than what meets the eye.

I didn't leave because I stopped loving you, I left because the longer I stayed, the less I loved myself.

She's been through hell and came out, an angel. You didn't break her, darling. You don't own that kind of power.

The trouble with not having a goal is that you can spend your life running up and down the field and never score.

The best kiss is the one that has been exchanged a thousand times between the eyes before it reaches the lips.

I don't care if you're the most powerful man in the room. I'll judge you based on how you treat the least powerful.

Never make fun of someone's passion because that's the thing that saves them from the world.

I can tell how happy you are. "How?" Your eyes. Your are smiling with your eyes.

I'm proud of the woman I am today because I went through one hell of a time becoming her.

People are prettiest when they talk about something they really love with passion in their eyes.

My dad recently told me, "There are many people who will put you down. Don't be one of them."

Mature enough to wish the best for people I no longer talk with, and real enough to mean it.

You can love a monster, it can even love you back, but that doesn't change its nature.

I have always loved everything about you. Even what I didn't understand.

gif and silver linings playbook image

The best thing about a picture is that it never changes, even when the people in it do.

My mother's trust issues are leaking into my chest, and I have my father's tendency to stop calling
back. So I am sorry about the 7 missed calls and the 9 texts I never read. I swear I'd love you if I could.

It took me way too long to realize that you shouldn't stay friends with people who never ask how you're doing.

The most important day is the day you decide you are good enough for you. It's the day you set yourself free.

How beautiful it is that someone could make your heart beat so fast when you don't want it to beat at all.

Someone you met 2 weeks ago can have better intentions than someone you met 2 years ago.

A lot of parents will do anything for their children except let them be themselves.

gif image

I am not going to censor myself to comfort your ignorance.

In order to love who you are, you cannot hate the experiences that shaped you.

How a person reacts to your sadness says a lot about how long they are going to be in your life.

You have to understand, that no one puts their children in a boat unless the water is safe than the land.

It scares me to think that one day I might look back into my life and realize that I lived it painfully ordinary.

There are two reasons why we don't trust people. First - we don't know them. Second - we know them.

The person you think of when you stand in front of the ocean. That's the person you're in love with.

black and white, needs, and couple image

I don't listen to sad music because I want to depress myself. I listen
to sad music because it forces out the emotions that I play hide and seek with.

She laughed, "darling, I'm not drinking to forget about you. I'm drinking to forget about myself."

It's kind of amazing to see broken people love someone. Because broken people love with all they have.

I think as you grow older your Christmas list gets shorter, because the things you want can't be bought.

"Of course I loved him," she says, "you don't give people you don't love the power to destroy you."

Wait for someone who keeps you sane but also drives you crazy in all the right ways.

A woman is not written in braille, you don't have to touch her to know her.

black, words, and the vampire diaries image

Good people are like candles: they burn themselves up to give others light.

You can do 99 things for someone and all they will remember is the one thing you didn't do.

Show me the most damaged parts of your soul, and I will show you how it still shines like gold.

She gave herself to boys that didn't matter because she was trying to forget the only one who did.

People leave you out in the cold and get mad when you learn how to get warm by yourself.

Love is terribly confusing, but there is no one I'd rather be confused with than you.

She's proof that you can walk through hell and still be an angel.

It was good for a while, being empty. I didn't hurt anymore. But as time went
on, it was like I could hear myself from far away, begging for permission to come back.

Dead people receive more flowers than the living ones because regret is stronger than gratitude.

Sometimes we're so immune to playing the victim that we forget we are capable of hurting people too.

Work on being in love with the person in the mirror who has been through so much but is still standing.

Treat everyone will politeness and kindness, not because they are nice, but because you are.

Christian people say, "no one is born gay", but no one is born Christian either.

As you get older you start to pay more attention to people's mindset rather than their looks.

av 2

Favorites

You were like coming up for fresh air. It's like I was drowning and you saved me.

Sometimes, I'm the mess. Sometimes, I'm the broom. On the hardest days, I have to be both.

Some people need space when they are hurting and others need a hand to hold. Be what they need.

I still remember you as a little girl who overwaters plants because she doesn't know when to stop giving.

You are my morning coffee and bedtime tea. You both rouse my tired mind and calm my anxious heart.

When someone encourages you to love yourself more than you love them, never let them go.

"Doing your best" does not mean working yourself to the point of a mental breakdown.

You laughed like a metaphor I've been trying to write down for years.

When a person tells you that you hurt them, you don't get to decide that you didn't.

I don't know. I just feel stuck, like I am afraid to take any steps, in case they're the wrong ones.

Some nights I wish I could go back in life, not to change anything, just to feel a couple things twice.

We believe in ordinary acts of bravery, in the courage that drives one person to stand up for another.

I am both selfless and selfish, and that makes me so confused whether I'm good at loving or leaving.

I aim to be lionhearted, but my hands still shake and my voice isn't quite loud enough.

recked:?The Perks of Being a Wallflower?

That's what careless words do. They make people love you a little less.

My heart is like an unmade bed; it might look messy, but I swear it's a safe place to rest.

Meeting you was like listening to a song for the first time and knowing it would be my favorite.

Some things you can never leave behind. They don't belong to the past. They belong to you.

Everyone comes with baggage. Find someone who loves you enough to help you unpack.

She's the exclamation mark in the happiest sentence I could ever possibly write.

Some days it storms, some days it shines. This is how flo(we)rs grow.

You never realize the holes a person leaves behind until you fall into them.

I will respect your opinion as long as your opinion doesn't disrespect anyone's existence.

You know, sometimes when you're too close to someone, it's hard to see who they really are.

A lot of people tell me I'm a bit dreamy. But I like the idea of that. Of being somewhere else.

I just have this happy personality and a sad soul in one body. It feels weird sometimes.

I survived because the fire inside me burned brighter than the fire around me.

If you fall, I will pick you up. If not, I will lay down with you.

If you don't get it off your chest, you will never be able to breathe.

It's most distressing affliction to have a sentimental heart and a skeptical mind.

I am not your five-minute cigarette break. You can't put me out after lighting me up.

I am my own muse. I am the subject that I know best. The subject that I want to better.

The right one will know all of your weaknesses and never use them against you.

Nothing is better than memories. And there is nothing worse than them.

I believe we expect too much from a single person who barely know themselves.

"What was it like to lose him?" asked sorrow. There was a long pause
before I responded: It was like hearing every goodbye ever said to me - said all at once.

And if you call me at 4am, too sad to even say hello, I will listen to your silence until you fall asleep.

Don't come at anyone's insecurities during an argument. That's dirty and it shows who you really are.

I need to stop fantasizing about running away to some other life and start figuring out the one I have.

Women are considered fragile but I've never seen anything as easily wounded as a man's ego.

My heart swings back and forth between the need for routine and the urge to run.

I believe humans have the terrible tendency to linger in the places that hurt them the most.

gossip girl, quotes, and serena image

It all begins and ends in your mind. What you give power to has power over you.

All the hardest, coldest people you meet were once as soft as water, and that's the tragedy of living.

Making someone laugh after they've just finished crying, is one of the most painfully beautiful things to ever exist.

Personal growth becomes so addictive once you realize that it's always possible to improve your experience of being.

Some people aren't loyal to you, they are loyal to their need of you. Once their needs change, so does their loyalty.

One of the best feelings in the world is when you hug the person you love, and they hug you tighter.

Your naked body should only belong to those who fall in love with your naked soul.

1 av 2

Musikk

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.


<3

Min spiseforstyrrelse

Først og fremst: Sliter du med mye av det samme selv? Sliter du så mye med selvbildet at du dropper måltider? Be om hjelp, det er alt jeg kan si. Snakk med legen din og skaff en psykolog, før du havner så dypt i det at det føles håpløst. Går du på skole og ikke har råd til psykolog, snakk med helsesøsteren din. For guds skyld, snakk med noen som kan hjelpe deg. Og for all del, du kan til og med søke om å få hjelp og støtte av Nav til det. Men ellers - prøv heller å forandre litt på mat systemet ditt, gå på langturer, vær i aktivitet, vær snill med deg selv. Det finnes alltid sunnere måter.. du kommer bare til å føle deg mer elendig av sulting, tro meg. Husk å drikk mye vann også! En siste ting: Spiseforstyrrelser er en "reise" av ubehag og kvalme, hva enn du gjør, ikke gå den veien. 

 

 

Min spiseforstyrrelse. (kan være triggende) 

Jeg ble diagnosert med Anoreksia så ung som 13-14 år gammel. Jeg var ekstremt undervektig, så fikk et valg av min daværende lege, og det var å enten legge på meg et par kilo innen en kort tid, ellers så måtte jeg bli tvangsinnlagt. Jeg klarte utrolig nok å legge på meg, for jeg var livredd av tanken på å bli innlagt. Jeg følte meg ikke direkte overvektig, men jeg var så redd for å legge på meg. Jeg var så redd for å ikke være bra nok, tynn nok, eller fin nok. Jeg ville spise minst mulig, så jeg fant "energien" jeg trengte i brus og snop, som i senere tid har gitt meg tannproblemer. 

Flere år senere ble jeg frisk fra det, men ble fort diagnosert med en ny type - uspesifisert spiseforstyrrelse (EDNOS). Som er ganske likt Anoreksi, men har mye mindre fokus på kroppen min. Greia er at jeg vil legge på meg, mer enn alt annet, men jeg har et veldig dårlig forhold til maten. Det er litt vanskelig å sette ord på, for jeg forstår det ikke skikkelig selv - men blir ofte kvalm av å spise. Jeg utsetter det å spise så lenge jeg kan, og kan gå flere dager på minimalt med mat. Jeg legger meg ofte sulten, bare for å slippe å spise - noe som er veldig alvorlig i seg selv.

For å ikke snakke om side effektene som kommer med det. Jeg skjelver en del, får sure oppstøt, kaldsvetter, sover mye, kan føle meg helt utslitt selv når jeg ikke har gjort noe. Ettersom jeg ikke får den næringen jeg trenger fra maten - har jeg jernmangel -> blodmangel (ble sendt på sykehuset av legen min for jeg hadde så lav blodprosent, det burde vel si litt det), og vitamin mangel - noe som gjør at jeg føler meg konstant kvalm, søvnig, og ofte svimmel. 

For øyeblikket veier jeg ca 44 kilo - og har ligget på en vekt mellom 43 og 47 det siste året. Noe som er veldig undervektig, med tanke på at jeg er 170cm. Men det føles nesten umulig å legge på meg uansett hvor mye jeg spiser - åpenbart for selve problemet mitt, men for at jeg har en høy forbrenning i tillegg. Går opp og ned i vekt hele tiden.

Jeg er i psykisk behandling nå, etter litt over 10 år som diagnosert. Har fremdeles ikke funnet ut hva som gjør at jeg har det, men psykologen min mener at det nok ligger dypt i en traume fra barndommen - og det gir virkelig ikke mening for meg, for hva enn det kan være, har jeg ingen anelse om. Og det kommer nok til å ta en lang tid før jeg klarer å finne ut av det, og deretter bli kvitt spiseforstyrrelsen. Men jeg vil virkelig bli bedre, og ikke minst komme og bli på en normal vekt, og så klart få en sunnere spiserutine. Jeg føler meg så utslitt, så trenger virkelig å bli bedre - jeg skal bli bedre.

Dette er min opplevelse av det, ikke alle har det likt. Og vennen, du er bra nok akkurat som du er. 

Black & White

I en svart og hvit verden, viste du meg farge. Du er fargen jeg ser, du er fargen jeg føler. Du gir farge bilder mer glede, samtidig som du gir svarte- og hvite bilder mer betydning. Du er den jeg har ventet på, du er svaret på ønsket mitt.

Du får meg til å føle noe. Du gir meg en følelse at ting blir bedre, at jeg blir bedre. Du gir meg håp, styrke, du gir meg kjærlighet. Du lærer meg hvordan jeg kan elske meg selv, samtidig som jeg kan elske deg. Du er ubeskrivelig.

 

(NB: selv om bildene egentlig ikke hadde noe med teksten og gjøre, følte jeg bare for å bruke dem.)

16.01.2017 / 23:08 / personlig / kommentarer (4)

Til dere,

Solveig. Jeg må bare si at jeg er utrolig glad i deg, og jeg er utrolig glad for at vi har fått et så mye sterkere vennskap. Jeg ser på deg som en bestevenn nå, så vær forbredt på mye faenskap fra meg, haha! Du får meg alltid i et bedre humør, stiller alltid opp vis jeg trenger hjelp, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har deg i livet mitt ♡

Alexia. Du er en så utrolig sterk person, og jeg er så ubeskrivelig stolt over deg ♡ Du har opplevd så mye, og jeg blir helt dårlig av det, for du fortjener så mye bedre enn det! Du er helt klart en av de aller beste menneskene jeg noen gang har møtt, du er alltid så snill og herlig, og du bryr deg så mye om andre. Og du har en så utrolig herlige latter, blir jo helt i hundre når jeg hører den! Og du gjør meg veldig glad, håper du forstår det. Jeg er så utrolig glad i deg, gullet mitt ♡

Monica. Min kjære bestevenn, du er så mye sterkere enn det, og du vet godt hva jeg snakker om. Men jeg er her for deg, som jeg har vært siden dag èn, og jeg vil alltid prøve å få deg i et bedre humør, kjære deg ♡ Jeg er så utrolig glad i deg, selv om du gjør meg veldig frustrert til tider, du vet godt hvorfor. Og, du fortjener bare det aller beste, vennen ♡

Stine. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, men du har allikevel blitt en av de aller viktigste for meg. Jeg er utrolig takknemlig for at du kom inn i livet mitt, du er en helt ubeskrivelig god støtte for meg, det håper jeg at du vet. Jeg kan alltid snakke med deg om hva som helst, uten å være redd for å bli dømt på noen måter. Du er en helt fantastisk person, og du fortjener det aller beste, både i livet generelt og i kjærligheten. Jeg er så glad i deg, min lille apekatt ♡

Ting som hjelper meg

De nærmeste vennene mine. Om du hjelper meg med å snakke om dype personlige ting, og/eller rett og slett bare får meg til å le - så er jeg evig takknemlig for deg. Jeg er så utrolig glad i dere - dere vet godt hvem dere er ♡♡ 

Det å skrive. Bare det å ta opp mobilen, ta frem pcen, eller en skrivebok - og sette meg ned å skrive ned tankene mine, meningene mine, eller følelsene mine - er en veldig stor støtte for meg. Jeg begynte smålig å skrive når jeg var på mitt verste, og det ble en slags terapi for meg. Jeg fant fort ut at det hjalp meg veldig. Jeg liker godt å lese, også.

Tumblr. Det å rart å si at en nettside har blitt en så stor hjelp for meg, men man kan alltid være seg selv der. Det å snakke med folk fra andre land, få støtte fra dem. Og ikke minst reblogge bilder og tekster - jeg vet ikke hvorfor, men det er en helt herlig følelse. Tumblr har helt klart blitt min get-away-place, og jeg kunne ikke vært mer glad i siden.

Dyrene mine. De kommer alltid å koser med meg når jeg er langt nede, leker rundt med de, og de hjelper meg veldig.

Musikk. De fleste finner vel en slags støtte i musikken. Enten det er å høre på musikk, synge på sanger, eller skrive sine egne sanger. Jeg hører alltid på sanger som bringer frem følelser, men det hjelper så alt for godt. Sanger med god lyrics, og/eller med masse bass - ah, jeg elsker det. Favoritt artistene mine er uten tvil Ed Sheeran og Angel Haze.

Selvpleie. Jeg elsker å ta en lang og varm dusj, barbere meg, ta hårpleie, ta ansiktmaske, og smøre meg inn med en god fuktighetskrem, så ta på meg komfortable klær etterpå. Ikke minst legge seg i nyvasket sengetøy, så magisk.

Gå på turer. Om det så er alene, eller med andre, eller med hundene mine. Bare det å koble av litt, gå nye steder, eller bare sitte foran havet. Om jeg går alene, med eller uten hundene, hører jeg på musikk også. For å koble skikkelig ut.

Det å hjelpe andre. Det er en av tingene som hjelper meg mest faktisk, bare det å passe på at andre har det bra. Det å få andre i et bedre humør får meg alltid i et bedre humør selv. Jeg liker å vite at jeg kan være en forskjell for noen.

Å ta solarium. Det hjelper veldig på selvbilde, som alltid er en liten hjelp i psyken. Jeg gjør det sjeldent nå for tiden da, men husker hvor mye mer lykkelig jeg følte meg når jeg gjorde det flere ganger i uka. Savner brunfargen også, haha ;-)

Se på serier eller filmer. Egentlig så har det ikke noe å si hvilken serie eller film jeg ser, for jeg kobler skikkelig ut når jeg ser på ting. Jeg takler ikke hva som helst når jeg er langt nede da, men liker noe med spenning i, eller humor.

Dra på en bra fest i blant. Jeg elsker å bare slippe meg helt løst med menneskene som betyr veldig mye for meg. Bare danse rundt, spille drikkespill, bli kjent med nye mennesker, synge masse, ha det skikkelig gøy - ah, det er bare helt fantastisk. Selv om det kan være et sjanse spill, men er som regel bare i et godt humør når jeg drikker, heldigvis.

Ta bilder. Jeg har veldig lyst å bli bedre å ta bilder, da mener jeg typisk fotograf bilder, men bare det å ta med kameraet eller mobilen å finne noe å ta bilde av, er utrolig spennende og gøy. Er veldig glad i svarte og hvite bilder.

Fine sjarmøren min, Prins Ekvador ♡ 

Hvem er jeg?

Jeg heter Lise Elin.  Jeg er 24 år gammel. Lillesøster, med to eldre søstre. Jeg er født og oppvokst i Stavanger. Jeg er 170 cm over bakken. Jeg faller for jenter og gutter. Tante til fire fantastiske jenter. Jeg har to hunder og en katt. Lidenskapen min er skriving, drømmen min er å publisere en bok om barndommen min en gang i fremtiden. Jeg elsker hår og styling. Drømmejobben min er å hjelpe psykiske syke eller rusavhengige mennesker. Jeg er diagnosert med depresjon og spiseforstyrrelse. Jeg har mistet to av noen av de viktigste menneskene i livet mitt. Jeg elsker menneskene og dyrene i livet mitt mer enn alt. Jeg elsker dyr. Jeg er evig frelst av serier og filmer. Tumblr er min -get away- plass.



Jeg er en enkel person med et komplisert sinn. Jeg er min egen verste fiende. Jeg er alltid trist, men er også i et godt humør til
tider. Humøret mitt er en uendelig berg-og dal bane hver eneste dag. Jeg er et menneske, vi er ikke skapt til å være perfekt.

Jeg er meg selv uansett, det er det viktigste.

To the girl I shouldn't love

I will always remember you.
Not the way that you left, but the way that you existed.
I will remember the way that you made my numb heart beat again.
I will remember every single smile you made my way.
And how your eyes glowed with passion with every word you spoke.
I will remember the sound of your voice - Or at least I hope I will (I'm afraid that I won't.)
I will remember the excitement, the positivety and the light that you radiated.
I will always remember the way that you made me believe in magic,
The way you made me believe that the world wasn't so bad after all.
I can't seem to get the experience of you, out of my head.
And years from now, I don't want to remember you with pain.
I want to remember that existing with you was the best priviliege I could have ever had.
I want to remember the way you made me feel alive. I want to remember that every minute with you was worth it, even if you left.

London





Herregud, London er en flott by sier jeg bare! Fikk dessverre ikke tatt så alt for mange bilder av selve byen, for jeg hadde ikke alltid med kameraet, og vi brukte mesteparten av tiden vår på shopping og sånt. Det var utrolig gøy, men litt vel stressende. For det var så mange mennesker, samtidig som det var godt over 20 varmegrader og veldig mye nytt. Men det var kjekt å reise til en ny plass, og det å komme seg bort litt er alltid like kos :-)

Graven til pappa

Var nettopp å besøkte graven til pappa med søsteren min og niesen min. Det var koselig og trist samtidig.

Red & White

Rød, hvit og svart er favoritt fargene mine når det kommer til klær, så dette er helt magisk i mine øyne, haha.

03.03.2013 / 17:17 / bilder / kommentarer (2)

Prins Ekvador

Han er så utrolig nydelig, har ikke ord. Jeg elsker deg, god gutten min!

Deprimert?

Jeg har troen på deg, du kan klare dette. Jeg er stolt av deg. Vær sterk, du klarer dette <3 

12.02.2013 / 22:53 / bilder / kommentarer (6)

Forlat

Ensom og fortapt, redd og forlat.
Er bare noen av ordene du fikk meg til å føle.
Du sa at alt var bra, at jeg gjorde deg så stolt. 
Du så ned på meg, som jeg hadde gjort noe forferdelig.
Du brydde deg ikke om meg, eller om mine følelser.
 Du behandlet meg som dritt.
 Jeg prøvde å gjøre deg stolt, men du så aldri på meg.
 Ingenting var noen gang bra nok, jeg var aldri god nok.
 Det var din oppgave å elske meg uansett, men du brydde deg ikke.
 Jeg har ikke snakket skikkelig med deg, fordi du lar meg aldri.
Jeg er den jeg er, ingen kan endre på det.
Selv ikke du. 


Fra begynnelsen til nå. Det er passe komplisert for å si det mildt.

She only blame herself

Jeg ligger her i sengen min, jeg vil virkelig ikke på skolen. Dem er der. De slemme menneskene. Moren min kommer inn på rommet mitt, å sier at jeg må gå på skolen. Hadde hun bare visst hva som var gale. Men jeg vil ikke være en skuffelse for henne. Jeg vil vise at jeg er sterk nok. Jeg reiser meg opp, og går til speilet på badet. Jeg ser på meg selv, men jeg føler at det er en annen jente. Jeg tar vannet mot ansiktet mitt. Jeg må prøve å se lykkelig ut. Øyene mine er såre etter i går kveld. Det svir på armen min, arrene begynner å bli større å større. Jeg vil ha hjelp, men jeg vil ikke bli sett som den svake jenta. Jeg tar på sminken, og grer håret mitt. Jeg tar på meg favoritt klærne mine, med håp at dagen går bedre. Mamma og pappa står på kjøkkenet, men de vet ingenting om hva som skjer med meg. De tror enda at jeg er den lykkelige jenta jeg var når jeg var yngre. Jeg går til skolen, selv om jeg ikke vil. Dem står der, de slemme menneskene. Jeg prøver å gjøre at dem ikke legger merke til meg. Men de gjorde det. Dem kommer mot meg med et slemt smil. De merker det på meg at jeg er redd og nervøs. Det er jo det de vil. De kaller meg stygge ting, slår og sparker meg. De river opp genseren min, ser arrene mine. Kaller meg for en svak og oppmerksomhetsyk emo. De sier at jeg fikk det som fortjent. De ser ned på meg, imens de ler slemt. Ingen hjelper meg, jeg er helt alene. Dagen går sent. Jeg har vondt i hele kroppen. Jeg vil helst bare hjem, men mor og far må ikke få vite dette. Skoledagen er endelig ferdig, men der står dem igjen. De slemme menneskene. De kommer imot meg, klare til å skade meg. Det er ingenting jeg kan gjøre. De er ferdig, å går smilende bort fra meg. Det gjør vondt. Jeg reiser meg opp, og går hinkende hjem. Jeg kan ikke gråte, må se lykkelig ut. Mamma og pappa merker ingenting og tror alt er normalt som vanlig. Jeg går stille opp på rommet mitt, tar tak i dagboken min, å begynner å skrive ned mine tanker..

"En dag håper jeg virkelig at dette kan slutte. At jeg faktisk kan være den lykkelig jenta jeg later som jeg er rundt familien min. Jeg vil bare at det skal slutte, at jeg kan bli bedre. Jeg orker ikke mer av dette, jeg er virkelig ikke sterk nok lengre. Jeg vil bare at de slemme menneskene skal la meg være i fred. Jeg vil ha det som det var før.. Da jeg hadde venner som var der for meg, som tok meg for den jeg var. Men det blir aldri sånn igjen, for dem fikk meg til å forstå det. Jeg er hatet, for meg, er det er ingen vei tilbake."

Jeg legger dagboken på nattbordet, og legger meg ned i sengen med tårer i øyene. Jeg forstår, at hele verden vil bare at jeg skal forsvinne, ingen ville savnet meg uansett. Jeg finner tauet til foreldrene mine i rote rommet våres, og tar tak i kraken som står på badet. Jeg går inn på rommet mitt, setter på musikk, og lager en knute. Jeg står nå på kraken med tauen i hånden, binder den fast i kroken som henger på taket.. Endelig, kan jeg bli fri - er det eneste som er i tankene mine. Jeg gikk bort den kvelden, for alt ble for mye for meg, det ble for overveldende å leve med.

Hun hadde skrevet et brev til familien sin først:
"Mamma og pappa, jeg har ikke ord på hvor mye jeg skulle ønske at jeg var like lykkelig som jeg alltid later som jeg er. Jeg beklager virkelig for dette, men jeg er i en så sterk smerte, at jeg klarte ikke dette mer. De slemme menneskene gjorde til at jeg ble sånt, at jeg er borte nå. De fikk meg til å føle meg som et ingenting, tok alt og alle i fra meg. Jeg følte meg så alene og tom, hele tiden. Alle kuttene de fikk meg til å påføre på meg selv, alle tankene de ga meg, de ga meg så mange emosjonelle arr. Det siste dyttet, som til slutt tok meg i fra dere. Jeg beklager virkelig, dere aner ikke. Til de slemme menneskene: Tusen takk for alt dere gjorde mot meg. Det gjorde at jeg hatet meg selv over alt. Alle psykiske og fysiske sårene dere ga meg. Dere tok meg fra familien min, dere tok meg fra livet mitt. Jeg håper bare at dere har dårlig nok samvittighet nå, til å ikke gjør det samme igjen mot en annen person. Håper dere er enda like glade som dere var når dere slo meg, sparket meg og kalte meg alle de stygge tingene som dere gjorde. En dag, kommer nok dette til å ta livet av dere. Ha det bra. Jeg elsker dere ubeskrivelig, mamma og pappa. Vær så snill, aldri glem det."

Jeg har skrevet dette selv, for å prøve å få frem et poeng, men jeg oppmuntrer ikke til å handle på noe som helst som er skadelig for deg selv, eller andre. Vis du sliter med noe av dette, vær så snill å be om hjelp. Prøv å bli bedre for din egen skyld, for du fortjener virkelig ikke dette. Vær sterk, du klarer dette, har troen på deg selv - så er du på god vei.

 

16.12.2012 / 04:21 / mine beste / kommentarer (4)

Alene

Jeg våkner opp, helt svett. Hva skjedde i går egentlig? Jeg føler meg helt borte. Jeg ser det snille ansiktet ditt, svakt men så klart likevel. Du ser på meg, og smiler så vakkert til meg. Du ser så glad ut, men allikevel så forvirret. Hvordan har det til seg at ting skjedde som de gjorde? At du, den beste personen i livet mitt måtte bort? Jeg reiser meg forsiktig opp fra sengen, tar på meg buksen og genseren. Jeg vil bare klemme og snakke med deg. Jo nærmere jeg kom mot deg, jo mer uklar ble du. Jeg så deg rett inn i øynene dine, så at du hadde gått i gjennom masse. Du var usikker, som noen skulle ta deg. Du sendte meg et minne av oss, hvor glade vi en gang var. Hvor nære og hvor lykkelige vi var. Jeg var liten, du løftet meg opp. Du fikk meg til å føle meg så trygg. Jo eldre jeg ble, jo mer avskilt ble vi. Det var vondt, at det måtte skje mellom oss. Vi var så nære, og så like. Vi var som en person  i to forskjellige kropper. Du viser meg minner om tiden jeg var liten, alt vi gjorde sammen. Hvor beskyttende du var mot meg og søstrene mine. Hvor god person du var. Du fikk meg til å føle meg fortapt, jeg ville bare være i nærværet ditt. Jeg ville bare at du skulle komme tilbake. Få meg til å føle meg like trygg som du en gang fikk meg til å føle. Jeg våkner opp, er helt varm og forvirret. Hva skjedde? Jeg drømte om deg. Føltes ut som du plantet drømmen i hodet mitt. For å få meg til å forstå bedre. Jeg gråter imens jeg finner frem gamle bilder av oss. Ser på hvor lykkelige vi var den tiden. Jeg skulle ønske du var her, med oss.

Jeg reiser meg opp, går bort til skapet mitt og finner frem den gamle t-skjorten din, tar den på, og endelig føler jeg meg trygg. Jeg setter på musikken som du likte så godt. Jeg setter meg ned på sengen min, med tårer i øynene. Finner frem en liten kniv, legger den forsiktig på håndleddet mitt. Følelsene mine tar overhånd over meg.. Jeg drar kniven forsiktig over håndleddet, kjenner bare hvordan blodet renner nedover armen og hånden min. Jeg angrer på hvordan jeg var mot deg i den siste tiden din, tiden der du trengte meg aller mest. Selvhatet mitt pga det har en overhånd på meg.

Jeg legger meg forsiktig ned i sengen, tar dynen over hodet. Lukker øyene sakte igjen. Du dukker opp, jeg hører latteren din. Vi var plutselig tilbake da jeg mindre, du løfter meg opp. Du ser på meg med de klare og nydelige øynene dine. Første du sier er at du tilgir meg. Du klemmer meg inntil deg, lar meg gråte på skulderen din. Du så hvor skuffet jeg er over meg selv. Du gir meg et bilde. Et bilde der du holder meg i armene dine for første gang. Hvor glad du og mamma så ut. Jeg stopper opp, går til mamma. Tar hånden hennes, sier hvor glad jeg er i henne. Klemmer henne hardt, som en dobbel klem til dere begge. Jeg angrer, at jeg ikke brukte den siste tiden vi hadde sammen bedre. Skulle ha sagt skikkelig farvel til deg, og vært der 100% for deg i den harde tiden du hadde. Pappa, takk for at du var faren min. Bare tanken av deg gjør meg glad, men alikevel så trist. Jeg skulle ønske du var her nå, skulle ønske jeg kunne se deg, klemme deg, høre stemmen og ikke minst den smittsomme latteren din en siste gang. Hvil i fred, pappa. Jeg elsker deg.

26.11.2012 / 00:02 / mine beste / kommentarer (8)

Januar 2018 Desember 2017 August 2017 Januar 2017
hits