hits





Jeg str rett foran speilet, hva ser jeg? En jente, full av usikkerheter. En jente som har gtt igjennom mye, p godt og vondt. En person som er s opptatt av at alle andre skal ha det s bra, at hun nesten glemmer seg selv oppi det hele.

Hva ser jeg? En jente som overtenker hver minste del av seg selv, fr hun skal ut med en venn eller ut p en fest. "Er jeg fin nok?" etterfulgt med et stort antall av antrekk skift, overtenking av sminke og krangling med et ustyrlig hr.

Jeg ser en jente som er ukomfortabel med hva kjnnet hennes har ftt som rolle. Ta p en kjole, ha langt og fint hr, og ta masse sminke p. Hvorfor kan jeg ikke ta p meg litt sminke, og kle meg opp i en skjorte og en slyfe, uten redselen at jeg fr et stygt blikk fra n random person p bussen eller gata? Men likevel, s tar jeg den sjansen, for som regel s skjer det jo ikke.

Jeg ser en jente som nesten ikke klarer se seg selv i speilet imens hun fjerner sminken, for hun vil ikke se den nakne sannheten av hva hun prvde skjule med sminke seg. Den slitne huden, som hun en gang var s flink til ta vare p, men ikke har motivasjonen til gjre s ofte lengre. De mrke ringene rundt ynene, som har kommet av alt for lite svn eller alt for mye svn - til feil tider. Det fles ut som masken blir tatt av, og alt blir dratt opp igjen til overflaten.

Jeg ser en jente som sliter snn med gjre sminken "perfekt nok", og antrekket fint nok - at hun heller har lyst avlyse avtalen, for hun vil ikke at andre skal se det hun selv ser i speilet. Selvom det hun ser, ser ikke de andre.

 

Men, jeg ser ogs.. 

En jente som har det gy, en som hrer p hy musikk og danser. Jeg ser en jente som har det s gy, at hun vil dele dette med andre, en som vil drite seg ut for spre glede. Hun vil vise den gyale siden av seg selv, imens hun fler det.

En jente som trr vre annerledes, en jente som trr gi faen i hva andre mener om stilen sin. En jente som tar p seg en skjorte, eller en kjole, eller en hettegenser, og fler seg vel i det - s lenge hun selv fr velge g i nettopp det.

Jeg ser en jente som steller seg, tar p et fint antrekk og tar p sminke uten et problem, og som fikser hret til noe bra. Jeg ser en jente som er s fornyd med hvordan det ble, at hun fler seg vel nok til ta et bilde av seg selv i speilet.

Jeg ser en sterk og vakker jente. En jente som har vrt igjennom mye, men som likevel klarer st oppreist. En jente som tar lange og varme dusjer, hrkur, ansiktsmaske, full-on spa kvelder - en som faktisk tar vare p seg selv.

En som str foran speilet, med venner p fester - og fr kommentarer som, "du er s fin", "du har bra stil". Jeg str foran speilet, tar bilder, og ler masse med mennesker som betyr uendelig mye for meg. Jeg fler en ren glede strmme i kroppen.

Jeg str foran speilet, med kjresten min. Hun sier, "du er s nydelig", og jeg tror henne. Jeg kan se p meg selv, uten f en haug av usikkerheter, for hun fr meg til fle meg bra. Jeg ser oss, og jeg fler ingenting annet enn kjrlighet.

 

Jeg regner med de fleste fler i det minste noe av dette, bde (eller) negativt og positivt. Om du gr igjennom mye av det negative, s vil jeg bare si at du er s mye mer enn de flelsene du fler der. Du er god nok akkurat som du er, og du er utrolig fin! / Om du fler mest av det positive, YOU GO TIGER. Det er det beste fle, s jeg er veldig glad for det.




Du har gjort den usikkerheten jeg en gang flte til kjrlighet, til sikkerhet. Du har lrt meg at det vre srbar ikke trenger vre en skummel ting. Du har alltid mtt meg med forstelse, respekt og kommet med gode rd nr jeg s desperat har trengt det - og jeg setter utrolig pris p det. Du har gitt meg sikkerheten til pne meg, p en helt ny mte. Du gir meg s mye bekreftelse, s mye glede, trygghet og motivasjon. Jeg fler meg sett, hrt p, respektert og du fr meg til fle meg god nok akkurat som jeg er. Du har ftt meg mer ut av min komfort sone, og du har gjort meg til et sterkere menneske, nemlig for at du er som du er med meg. Du ser ikke annerledes p meg etter drlige dager, for du tar meg som den jeg er - p godt og vondt. Jeg trenger ikke late som noe som helst med deg, og det fles s uendelig godt, du aner ikke.

Du fr meg alltid til le p de dagene jeg ikke en gang fler for smile. Vi kan snakke i mange timer p telefonen, uten g tom for ting snakke om. Vi kan sitte rett p siden av hverandre, i total stillhet, uten at det er kleint - og det er s utrolig godt.

Vi kan tulle og le som bestevenner, diskutere som et gammelt ektepar, og ha s mange meningsfulle samtaler.

Vi har noe helt spesielt, en slags kjrlighet som man bare ser i filmer. Vi er to klissete individueller, som har funnet hverandre og skapt et s sukkerstt forhold. Jeg trodde aldri jeg skulle finne en som var like klissete som meg, men hei, her er du.

Du har opplevd mye, og det har gjort deg til en s omsorgsfull person. En som alltid er der vis noen trenger deg. En som kan bruke timer p hjelpe andre, selv nr du har det vanskelig selv. Tror ikke mange har noe vondt si om deg, men isfall, s kan de ta seg en bolle, for de fortjener ikke ha en s god person som deg i livet vis de ikke ser deg som den du er. For den du er, er en fantastisk person med et hjerte av gull. Du har s mye medflelse for andre, og det lyser frem i hver samtale. Jeg er s stolt over deg, over alt du har klart, uansett s mange motganger du har hatt. Du er en s utrolig sterk person, det hper jeg at du forstr selv ogs. Og jeg lover alltid vre her pminne deg p det p de dagene du ikke fler deg s sterk.

Jeg er s takknemlig for alle "sm" ting du gjr, hver eneste dag.

Du bruker mange timer p ringe for vekke meg, selv om du vet at jeg sover som en stein. Du sender melding for minne meg p ta jern medisinen, for du vet at jeg trenger det for bli bedre. Du spr alltid om jeg har spist. Du sender mange ste sitater, som lyser opp dagene mine. Og jeg vkner ofte til lange meldinger, som betyr uendelig mye for meg.

Nr vi er sammen. S lager du alltid god frokost, fr jeg s vidt har klart pne ynene. Du kommer alltid med smertestillende nr jeg har det vondt, du henter vann selv nr jeg sier "det gr greit", for du vet at jeg egentlig vil ha det, og du bringer kaffe til meg p sengen. Du gjr alt i din makt for at jeg skal ha det bra, og det gjr meg s rrt. Blir s godt tatt vare p av deg!

Ja, vi er i et avstand forhold. Men det er ingen jeg heller vil ha dette med enn deg. Avstanden betyr ingenting, nr det er snakk om deg - og oss. Jeg har aldri vrt i nrheten p fle det jeg fler for deg, og avstanden mellom oss varer ikke for alltid. Og som vi har snakket om, det er litt godt kunne savne hverandre ogs, for da blir alt s mye mer intenst (p en veldig god mte, selvflgelig) nr vi frst er sammen. Og avstanden vi har, gjr oss sterkere som et par, mener jeg.

Vi har kjent hverandre i et r, og vi er p vres sjette mned som et par, og vi har opplevd s mye sammen allerede. Vi har vrt p to konserter sammen (LAUV OG ED SHEERAN!!), hatt syv fantastiske uker sammen i sommer, tatt flere tatoveringer sammen, reist sammen, fiske-og krabbe kveldene vi har hatt sammen med William (og nr han fikk en fisk, husker s utrolig stolt han ble, s st!), og hatt s mange andre gode opplevelser sammen. Og dette er bare starten, tenk p det. Tenk p hvor mange minner vi skal skape i fremtiden, og jeg gleder meg s utrolig mye til alt vi skal oppleve sammen.

Jeg blir s glad i hjerterota mi, nr du sier at du er glad i meg, og ikke minst alle tingene du gjr som bekrefter nemlig det. Jeg liker se nr du blir ivrig p noe og blir helt i 100. Jeg elsker den ste grimasen du lager, for herligheten, du er s utrolig nydelig. Og nr du kommer med de trre vitsene dine, og ikke klarer slutte le over dem. Nr du kommer med gaver helt uforventet, det sjarmerer meg helt i senk. Nr du og William tuller rundt, jeg blir s glad i sjelen min. Jeg blir like mlls hver gang du smiler, for du har et s utrolig nydelig smil. Og nr du ser meg dypt inn i ynene, jeg blir jo helt gel i kroppen.

Kunne ha skrevet en bok om deg, og om oss. Men jeg er rimelig sikker p at du vet hva jeg fler for deg. Jeg ville bare skrive et innlegg til/om deg, for du betyr uendelig mye for meg, jenta mi. Og jeg er s takknemlig for at jeg ble kjent med deg, at vi ble oss to. Jeg er takknemlig for alt vi har opplevd sammen, og jeg gleder meg til alt vi skal oppleve sammen. Jeg er s utrolig glad i deg, skatten min ♡ Og jeg er utrolig glad i god gutten din (vres), William. Han er s fantastisk.

Tusen takk for at du er du, Tine. Du (og William) er det beste som har skjedd meg.




Frst og fremst: Sliter du med mye av det samme selv? Sliter du s mye med selvbildet at du dropper mltider? Be om hjelp, det er alt jeg kan si. Snakk med legen din og skaff en psykolog, fr du havner s dypt i det at det fles hplst. Gr du p skole og ikke har rd til psykolog, snakk med helsessteren din. For guds skyld, snakk med noen som kan hjelpe deg. Og for all del, du kan til og med ske om f hjelp og sttte av Nav til det. Men ellers - prv heller forandre litt p mat systemet ditt, g p langturer, vr i aktivitet, vr snill med deg selv. Det finnes alltid sunnere mter.. du kommer bare til fle deg mer elendig av sulting, tro meg. Husk drikk mye vann ogs! En siste ting: Spiseforstyrrelser er en "reise" av ubehag og kvalme, hva enn du gjr, ikke g den veien. 

 

 

Min spiseforstyrrelse. (kan vre triggende) 

Jeg ble diagnosert med Anoreksia s ung som 13-14 r gammel. Jeg var ekstremt undervektig, s fikk et valg av min davrende lege, og det var enten legge p meg et par kilo innen en kort tid, ellers s mtte jeg bli tvangsinnlagt. Jeg klarte utrolig nok legge p meg, for jeg var livredd av tanken p bli innlagt. Jeg flte meg ikke direkte overvektig, men jeg var s redd for legge p meg. Jeg var s redd for ikke vre bra nok, tynn nok, eller fin nok. Jeg ville spise minst mulig, s jeg fant "energien" jeg trengte i brus og snop, som i senere tid har gitt meg tannproblemer. 

Flere r senere ble jeg frisk fra det, men ble fort diagnosert med en ny type - uspesifisert spiseforstyrrelse (EDNOS). Som er ganske likt Anoreksi, men har mye mindre fokus p kroppen min. Greia er at jeg vil legge p meg, mer enn alt annet, men jeg har et veldig drlig forhold til maten. Det er litt vanskelig sette ord p, for jeg forstr det ikke skikkelig selv - men blir ofte kvalm av spise. Jeg utsetter det spise s lenge jeg kan, og kan g flere dager p minimalt med mat. Jeg legger meg ofte sulten, bare for slippe spise - noe som er veldig alvorlig i seg selv.

For ikke snakke om side effektene som kommer med det. Jeg skjelver en del, fr sure oppstt, kaldsvetter, sover mye, kan fle meg helt utslitt selv nr jeg ikke har gjort noe. Ettersom jeg ikke fr den nringen jeg trenger fra maten - har jeg jernmangel -> blodmangel (ble sendt p sykehuset av legen min for jeg hadde s lav blodprosent, det burde vel si litt det), og vitamin mangel - noe som gjr at jeg fler meg konstant kvalm, svnig, og ofte svimmel. 

For yeblikket veier jeg ca 44 kilo - og har ligget p en vekt mellom 43 og 47 det siste ret. Noe som er veldig undervektig, med tanke p at jeg er 170cm. Men det fles nesten umulig legge p meg uansett hvor mye jeg spiser - penbart for selve problemet mitt, men for at jeg har en hy forbrenning i tillegg. Gr opp og ned i vekt hele tiden.

Jeg er i psykisk behandling n, etter litt over 10 r som diagnosert. Har fremdeles ikke funnet ut hva som gjr at jeg har det, men psykologen min mener at det nok ligger dypt i en traume fra barndommen - og det gir virkelig ikke mening for meg, for hva enn det kan vre, har jeg ingen anelse om. Og det kommer nok til ta en lang tid fr jeg klarer finne ut av det, og deretter bli kvitt spiseforstyrrelsen. Men jeg vil virkelig bli bedre, og ikke minst komme og bli p en normal vekt, og s klart f en sunnere spiserutine. Jeg fler meg s utslitt, s trenger virkelig bli bedre - jeg skal bli bedre.

Dette er min opplevelse av det, ikke alle har det likt. Og vennen, du er bra nok akkurat som du er. 




De nrmeste vennene mine. Om du hjelper meg med snakke om dype personlige ting, og/eller rett og slett bare fr meg til le - s er jeg evig takknemlig for deg. Jeg er s utrolig glad i dere - dere vet godt hvem dere er ♡♡ 

Det skrive. Bare det ta opp mobilen, ta frem pcen, eller en skrivebok - og sette meg ned skrive ned tankene mine, meningene mine, eller flelsene mine - er en veldig stor sttte for meg. Jeg begynte smlig skrive nr jeg var p mitt verste, og det ble en slags terapi for meg. Jeg fant fort ut at det hjalp meg veldig. Jeg liker godt lese, ogs.

Tumblr. Det rart si at en nettside har blitt en s stor hjelp for meg, men man kan alltid vre seg selv der. Det snakke med folk fra andre land, f sttte fra dem. Og ikke minst reblogge bilder og tekster - jeg vet ikke hvorfor, men det er en helt herlig flelse. Tumblr har helt klart blitt min get-away-place, og jeg kunne ikke vrt mer glad i siden.

Dyrene mine. De kommer alltid koser med meg nr jeg er langt nede, leker rundt med de, og de hjelper meg veldig.

Musikk. De fleste finner vel en slags sttte i musikken. Enten det er hre p musikk, synge p sanger, eller skrive sine egne sanger. Jeg hrer alltid p sanger som bringer frem flelser, men det hjelper s alt for godt. Sanger med god lyrics, og/eller med masse bass - ah, jeg elsker det. Favoritt artistene mine er uten tvil Ed Sheeran og Angel Haze.

Selvpleie. Jeg elsker ta en lang og varm dusj, barbere meg, ta hrpleie, ta ansiktmaske, og smre meg inn med en god fuktighetskrem, s ta p meg komfortable klr etterp. Ikke minst legge seg i nyvasket sengety, s magisk.

G p turer. Om det s er alene, eller med andre, eller med hundene mine. Bare det koble av litt, g nye steder, eller bare sitte foran havet. Om jeg gr alene, med eller uten hundene, hrer jeg p musikk ogs. For koble skikkelig ut.

Det hjelpe andre. Det er en av tingene som hjelper meg mest faktisk, bare det passe p at andre har det bra. Det f andre i et bedre humr fr meg alltid i et bedre humr selv. Jeg liker vite at jeg kan vre en forskjell for noen.

ta solarium. Det hjelper veldig p selvbilde, som alltid er en liten hjelp i psyken. Jeg gjr det sjeldent n for tiden da, men husker hvor mye mer lykkelig jeg flte meg nr jeg gjorde det flere ganger i uka. Savner brunfargen ogs, haha ;-)

Se p serier eller filmer. Egentlig s har det ikke noe si hvilken serie eller film jeg ser, for jeg kobler skikkelig ut nr jeg ser p ting. Jeg takler ikke hva som helst nr jeg er langt nede da, men liker noe med spenning i, eller humor.

Dra p en bra fest i blant. Jeg elsker bare slippe meg helt lst med menneskene som betyr veldig mye for meg. Bare danse rundt, spille drikkespill, bli kjent med nye mennesker, synge masse, ha det skikkelig gy - ah, det er bare helt fantastisk. Selv om det kan vre et sjanse spill, men er som regel bare i et godt humr nr jeg drikker, heldigvis.

Ta bilder. Jeg har veldig lyst bli bedre ta bilder, da mener jeg typisk fotograf bilder, men bare det ta med kameraet eller mobilen finne noe ta bilde av, er utrolig spennende og gy. Er veldig glad i svarte og hvite bilder.

Fine sjarmren min, Prins Ekvador ♡ 











Var nettopp beskte graven til pappa med ssteren min og niesen min. Det var koselig og trist samtidig.




Han er s utrolig nydelig, har ikke ord. Jeg elsker deg, god gutten min!




Jeg har troen p deg, du kan klare dette. Jeg er stolt av deg. Vr sterk, du klarer dette <3 




Ensom og fortapt, redd og forlat.
Er bare noen av ordene du fikk meg til fle.
Du sa at alt var bra, at jeg gjorde deg s stolt. 
Du s ned p meg, som jeg hadde gjort noe forferdelig.
Du brydde deg ikke om meg, eller om mine flelser.
 Du behandlet meg som dritt.
 Jeg prvde gjre deg stolt, men du s aldri p meg.
 Ingenting var noen gang bra nok, jeg var aldri god nok.
 Det var din oppgave elske meg uansett, men du brydde deg ikke.
 Jeg har ikke snakket skikkelig med deg, fordi du lar meg aldri.
Jeg er den jeg er, ingen kan endre p det.
Selv ikke du. 


Fra begynnelsen til n. Det er passe komplisert for si det mildt.




Jeg ligger her i sengen min, jeg vil virkelig ikke p skolen. Dem er der. De slemme menneskene. Moren min kommer inn p rommet mitt, sier at jeg m g p skolen. Hadde hun bare visst hva som var gale. Men jeg vil ikke vre en skuffelse for henne. Jeg vil vise at jeg er sterk nok. Jeg reiser meg opp, og gr til speilet p badet. Jeg ser p meg selv, men jeg fler at det er en annen jente. Jeg tar vannet mot ansiktet mitt. Jeg m prve se lykkelig ut. yene mine er sre etter i gr kveld. Det svir p armen min, arrene begynner bli strre strre. Jeg vil ha hjelp, men jeg vil ikke bli sett som den svake jenta. Jeg tar p sminken, og grer hret mitt. Jeg tar p meg favoritt klrne mine, med hp at dagen gr bedre. Mamma og pappa str p kjkkenet, men de vet ingenting om hva som skjer med meg. De tror enda at jeg er den lykkelige jenta jeg var nr jeg var yngre. Jeg gr til skolen, selv om jeg ikke vil. Dem str der, de slemme menneskene. Jeg prver gjre at dem ikke legger merke til meg. Men de gjorde det. Dem kommer mot meg med et slemt smil. De merker det p meg at jeg er redd og nervs. Det er jo det de vil. De kaller meg stygge ting, slr og sparker meg. De river opp genseren min, ser arrene mine. Kaller meg for en svak og oppmerksomhetsyk emo. De sier at jeg fikk det som fortjent. De ser ned p meg, imens de ler slemt. Ingen hjelper meg, jeg er helt alene. Dagen gr sent. Jeg har vondt i hele kroppen. Jeg vil helst bare hjem, men mor og far m ikke f vite dette. Skoledagen er endelig ferdig, men der str dem igjen. De slemme menneskene. De kommer imot meg, klare til skade meg. Det er ingenting jeg kan gjre. De er ferdig, gr smilende bort fra meg. Det gjr vondt. Jeg reiser meg opp, og gr hinkende hjem. Jeg kan ikke grte, m se lykkelig ut. Mamma og pappa merker ingenting og tror alt er normalt som vanlig. Jeg gr stille opp p rommet mitt, tar tak i dagboken min, begynner skrive ned mine tanker..

"En dag hper jeg virkelig at dette kan slutte. At jeg faktisk kan vre den lykkelig jenta jeg later som jeg er rundt familien min. Jeg vil bare at det skal slutte, at jeg kan bli bedre. Jeg orker ikke mer av dette, jeg er virkelig ikke sterk nok lengre. Jeg vil bare at de slemme menneskene skal la meg vre i fred. Jeg vil ha det som det var fr.. Da jeg hadde venner som var der for meg, som tok meg for den jeg var. Men det blir aldri snn igjen, for dem fikk meg til forst det. Jeg er hatet, for meg, er det er ingen vei tilbake."

Jeg legger dagboken p nattbordet, og legger meg ned i sengen med trer i yene. Jeg forstr, at hele verden vil bare at jeg skal forsvinne, ingen ville savnet meg uansett. Jeg finner tauet til foreldrene mine i rote rommet vres, og tar tak i kraken som str p badet. Jeg gr inn p rommet mitt, setter p musikk, og lager en knute. Jeg str n p kraken med tauen i hnden, binder den fast i kroken som henger p taket.. Endelig, kan jeg bli fri - er det eneste som er i tankene mine. Jeg gikk bort den kvelden, for alt ble for mye for meg, det ble for overveldende leve med.

Hun hadde skrevet et brev til familien sin frst:
"Mamma og pappa, jeg har ikke ord p hvor mye jeg skulle nske at jeg var like lykkelig som jeg alltid later som jeg er. Jeg beklager virkelig for dette, men jeg er i en s sterk smerte, at jeg klarte ikke dette mer. De slemme menneskene gjorde til at jeg ble snt, at jeg er borte n. De fikk meg til  fle meg som et ingenting, tok alt og alle i fra meg. Jeg flte meg s alene og tom, hele tiden. Alle kuttene de fikk meg til pfre p meg selv, alle tankene de ga meg, de ga meg s mange emosjonelle arr. Det siste dyttet, som til slutt tok meg i fra dere. Jeg beklager virkelig, dere aner ikke. Til de slemme menneskene: Tusen takk for alt dere gjorde mot meg. Det gjorde at jeg hatet meg selv over alt. Alle psykiske og fysiske srene dere ga meg. Dere tok meg fra familien min, dere tok meg fra livet mitt. Jeg hper bare at dere har drlig nok samvittighet n, til ikke gjr det samme igjen mot en annen person. Hper dere er enda like glade som dere var nr dere slo meg, sparket meg og kalte meg alle de stygge tingene som dere gjorde. En dag, kommer nok dette til ta livet av dere. Ha det bra. Jeg elsker dere ubeskrivelig, mamma og pappa. Vr s snill, aldri glem det."

Jeg har skrevet dette selv, for  prve f frem et poeng, men jeg oppmuntrer ikke til handle p noe som helst som er skadelig for deg selv, eller andre. Vis du sliter med noe av dette, vr s snill be om hjelp. Prv bli bedre for din egen skyld, for du fortjener virkelig ikke dette. Vr sterk, du klarer dette, har troen p deg selv - s er du p god vei.




Jeg vkner opp, helt svett. Hva skjedde i gr egentlig? Jeg fler meg helt borte. Jeg ser det snille ansiktet ditt, svakt men s klart likevel. Du ser p meg, og smiler s vakkert til meg. Du ser s glad ut, men allikevel s forvirret. Hvordan har det til seg at ting skjedde som de gjorde? At du, den beste personen i livet mitt mtte bort? Jeg reiser meg forsiktig opp fra sengen, tar p meg buksen og genseren. Jeg vil bare klemme og snakke med deg. Jo nrmere jeg kom mot deg, jo mer uklar ble du. Jeg s deg rett inn i ynene dine, s at du hadde gtt i gjennom masse. Du var usikker, som noen skulle ta deg. Du sendte meg et minne av oss, hvor glade vi en gang var. Hvor nre og hvor lykkelige vi var. Jeg var liten, du lftet meg opp. Du fikk meg til fle meg s trygg. Jo eldre jeg ble, jo mer avskilt ble vi. Det var vondt, at det mtte skje mellom oss. Vi var s nre, og s like. Vi var som en person i to forskjellige kropper. Du viser meg minner om tiden jeg var liten, alt vi gjorde sammen. Hvor beskyttende du var mot meg og sstrene mine. Hvor god person du var. Du fikk meg til fle meg fortapt, jeg ville bare vre i nrvret ditt. Jeg ville bare at du skulle komme tilbake. F meg til fle meg like trygg som du en gang fikk meg til fle. Jeg vkner opp, er helt varm og forvirret. Hva skjedde? Jeg drmte om deg. Fltes ut som du plantet drmmen i hodet mitt. For f meg til forst bedre. Jeg grter imens jeg finner frem gamle bilder av oss. Ser p hvor lykkelige vi var den tiden. Jeg skulle nske du var her, med oss.

Jeg reiser meg opp, gr bort til skapet mitt og finner frem den gamle t-skjorten din, tar den p, og endelig fler jeg meg trygg. Jeg setter p musikken som du likte s godt. Jeg setter meg ned p sengen min, med trer i ynene. Finner frem en liten kniv, legger den forsiktig p hndleddet mitt. Flelsene mine tar overhnd over meg.. Jeg drar kniven forsiktig over hndleddet, kjenner bare hvordan blodet renner nedover armen og hnden min. Jeg angrer p hvordan jeg var mot deg i den siste tiden din, tiden der du trengte meg aller mest. Selvhatet mitt pga det har en overhnd p meg.

Jeg legger meg forsiktig ned i sengen, tar dynen over hodet. Lukker yene sakte igjen. Du dukker opp, jeg hrer latteren din. Vi var plutselig tilbake da jeg mindre, du lfter meg opp. Du ser p meg med de klare og nydelige ynene dine. Frste du sier er at du tilgir meg. Du klemmer meg inntil deg, lar meg grte p skulderen din. Du s hvor skuffet jeg er over meg selv. Du gir meg et bilde. Et bilde der du holder meg i armene dine for frste gang. Hvor glad du og mamma s ut. Jeg stopper opp, gr til mamma. Tar hnden hennes, sier hvor glad jeg er i henne. Klemmer henne hardt, som en dobbel klem til dere begge.

Jeg kommer alltid til angre p at jeg ikke brukte den siste tiden vi hadde sammen bedre. Skulle ha sagt skikkelig farvel til deg, og vrt der 100% for deg i den harde tiden du hadde. Pappa, takk for at du var faren min. Bare tanken av deg gjr meg glad, men likevel s trist. Jeg skulle nske du var her n, skulle nske jeg kunne se deg, klemme deg, hre stemmen og ikke minst den smittsomme latteren din en siste gang. Hadde gjort hva som helst. Hvil i fred, pappa. Jeg elsker deg, alltid.






Lise Sund




Hei, og velkommen til min verden. Jeg heter Lise, er 25 r gammel og kommer fra Stavanger.


Legg meg til som venn




Arkiv


September 2018 August 2017 Oktober 2016 September 2014 April 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012



Kategorier


bilder mine beste personlig



Sk i bloggen




Linker


blogg.no facebook.com huqers.tumbr.com Instagram | liseelin weheartit.com



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.