Alene

Jeg vkner opp, helt svett. Hva skjedde i gr egentlig? Jeg fler meg helt borte. Jeg ser det snille ansiktet ditt, svakt men s klart likevel. Du ser p meg, og smiler s vakkert til meg. Du ser s glad ut, men allikevel s forvirret. Hvordan har det til seg at ting skjedde som de gjorde? At du, den beste personen i livet mitt mtte bort? Jeg reiser meg forsiktig opp fra sengen, tar p meg buksen og genseren. Jeg vil bare klemme og snakke med deg. Jo nrmere jeg kom mot deg, jo mer uklar ble du. Jeg s deg rett inn i ynene dine, s at du hadde gtt i gjennom masse. Du var usikker, som noen skulle ta deg. Du sendte meg et minne av oss, hvor glade vi en gang var. Hvor nre og hvor lykkelige vi var. Jeg var liten, du lftet meg opp. Du fikk meg til fle meg s trygg. Jo eldre jeg ble, jo mer avskilt ble vi. Det var vondt, at det mtte skje mellom oss. Vi var s nre, og s like. Vi var som en person  i to forskjellige kropper. Du viser meg minner om tiden jeg var liten, alt vi gjorde sammen. Hvor beskyttende du var mot meg og sstrene mine. Hvor god person du var. Du fikk meg til fle meg fortapt, jeg ville bare vre i nrvret ditt. Jeg ville bare at du skulle komme tilbake. F meg til fle meg like trygg som du en gang fikk meg til fle. Jeg vkner opp, er helt varm og forvirret. Hva skjedde? Jeg drmte om deg. Fltes ut som du plantet drmmen i hodet mitt. For f meg til forst bedre. Jeg grter imens jeg finner frem gamle bilder av oss. Ser p hvor lykkelige vi var den tiden. Jeg skulle nske du var her, med oss.

Jeg reiser meg opp, gr bort til skapet mitt og finner frem den gamle t-skjorten din, tar den p, og endelig fler jeg meg trygg. Jeg setter p musikken som du likte s godt. Jeg setter meg ned p sengen min, med trer i ynene. Finner frem en liten kniv, legger den forsiktig p hndleddet mitt. Flelsene mine tar overhnd over meg.. Jeg drar kniven forsiktig over hndleddet, kjenner bare hvordan blodet renner nedover armen og hnden min. Jeg angrer p hvordan jeg var mot deg i den siste tiden din, tiden der du trengte meg aller mest. Selvhatet mitt pga det har en overhnd p meg.

Jeg legger meg forsiktig ned i sengen, tar dynen over hodet. Lukker yene sakte igjen. Du dukker opp, jeg hrer latteren din. Vi var plutselig tilbake da jeg mindre, du lfter meg opp. Du ser p meg med de klare og nydelige ynene dine. Frste du sier er at du tilgir meg. Du klemmer meg inntil deg, lar meg grte p skulderen din. Du s hvor skuffet jeg er over meg selv. Du gir meg et bilde. Et bilde der du holder meg i armene dine for frste gang. Hvor glad du og mamma s ut. Jeg stopper opp, gr til mamma. Tar hnden hennes, sier hvor glad jeg er i henne. Klemmer henne hardt, som en dobbel klem til dere begge. Jeg angrer, at jeg ikke brukte den siste tiden vi hadde sammen bedre. Skulle ha sagt skikkelig farvel til deg, og vrt der 100% for deg i den harde tiden du hadde. Pappa, takk for at du var faren min. Bare tanken av deg gjr meg glad, men alikevel s trist. Jeg skulle nske du var her n, skulle nske jeg kunne se deg, klemme deg, hre stemmen og ikke minst den smittsomme latteren din en siste gang. Hvil i fred, pappa. Jeg elsker deg.

8 kommentarer

eileenagate

04.01.2013 kl.04:15

bra skrevet <3

Marius Johan Stokknes

04.01.2013 kl.06:00

veldig fint! rett og slett :)

Lise

04.01.2013 kl.06:33

eileenagate: Tusen takk ! <3

Lise

04.01.2013 kl.06:33

Marius Johan Stokknes: Aww, tusen takk :)

Wonderland

04.01.2013 kl.07:00

Du kan virkelig det med uttale deg selv! Veldig bra skrevet :)

Lise

04.01.2013 kl.07:42

Wonderland: Tusen takk :)

kristinerosok

04.01.2013 kl.10:03

S trist, men likevel nydelig innlegg.

Lise

04.01.2013 kl.10:15

kristinerosok: Tusen takk! :)

Skriv en ny kommentar




Hei :) Jeg heter Lise, er 23 r gammel og bor i Stavanger.

DESIGN:




hits