Hold on, pain ends

Jeg husker godt når legen min spurte meg rett ut, "Lise, har du fremdeles selvmordstanker?" Og det kom hundrevis av tanker i hodet mitt, på en og samme tid. Alt jeg tenkte var, både ja og nei. Jeg har dager hvor jeg føler at livet mitt er meningløst å at jeg bare vil gi opp. Andre dager føler jeg meg så motivert til å forbedre meg selv, løfte meg selv opp, bli psykisk frisk. Og restene av dagene føler jeg alt og ingenting samtidig. Jeg svarte bare som det er, "jeg føler meg suicidal til tider, men jeg hadde aldri klart å gjort det mot familien min og mine nærmeste venner. De har gått igjennom nok vanskeligheter, og jeg vil ikke påføre dem mer smerte med å gjøre det. Det kunne jeg aldri gjort mot dem."

Er selvmord egoistisk? Eller er det egoistisk å tvinge noen som føler seg så tom til fortsette å leve? Mitt personlige svar på det, er både ja og nei, på begge parter. Det å miste noen til selvmord er som å en del av deg selv dør. Tankene og følelsene om at den personen slet så mye at h*n følte at selvmord var den siste løsningen ut. Dårlig samvittighet, sorg, sinne, depresjon, frustrasjon.. Det er bare noe av det som følger deg endeløst når man mister noen til selvmord. Man føler at man ikke gjorde nok, at man ikke var der nok for den personen. Jeg har vært på den tanken og planen selv, spesielt når jeg var en ung ungdom. Man føler en så ubeskrivelig tung følelse, en så nervepirrende og selvødeleggende følelse. Hva andre sier påvirker oss der og da, men demonen som sitter i hodet å fyller deg med noen så nedbrytende og forferdelige tanker, at det føles som tankene dine tar livet av deg, sakte men sikkert. Den følelsen er ubeskrivelig vond.

Bilderesultat for stay strong

Man kan ikke tvinge noen til noe som helst, men man kan være der for dem, være den støtten og hjelpen de så inderlig trenger å få. Det er en grense til hva man kan gjøre selv, men man kan skaffe dem psykisk hjelp. La dem få vite at de er elsket, at du vil gjøre alt du overhode klarer å gjøre for at de skal føle seg bra igjen. Selvmord burde ikke bli sett på som en løsning, eller en siste utvei. Selvmord er forferdelig trist, både for deg, og de som du etterlater. Stå på, og skaff hjelp. Snakk med venner og familien: de er her for deg, enten om du tror på det eller ikke, og de elsker deg.

Ting blir bedre, du blir bedre, uansett hvor klisjè det er å skrive det. Du blir sterkere, du blir modigere, du blir gladere. Jeg sier bare, få den tankegangen, og du er på god vei allerede. Sorgen og smerten er der, det kommer til å være en del av deg gjennom resten av livet ditt; men jeg lover deg, det kan og det blir lettere å leve med, med tiden. Prøv å bli din egen bestevenn, selv om det kan være en utfordring. Du klarer deg, og du er sterkere enn du tror selv. <3 En ting til som mange ikke setter nok fokus på; ikke bare hold ut for familien din og vennene dine, hold ut for deg selv også.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar




Hei :) Jeg heter Lise, er 23 år gammel og bor i Stavanger.

DESIGN:




hits