Min spiseforstyrrelse

Frst og fremst: Sliter du med mye av det samme selv? Sliter du s mye med selvbildet at du dropper mltider? Be om hjelp, det er alt jeg kan si. Snakk med legen din og skaff en psykolog, fr du havner s dypt i det at det fles hplst. Gr du p skole og ikke har rd til psykolog, snakk med helsessteren din. For guds skyld, snakk med noen som kan hjelpe deg. Og for all del, du kan til og med ske om f hjelp og sttte av Nav til det. Men ellers - prv heller forandre litt p mat systemet ditt, g p langturer, vr i aktivitet, vr snill med deg selv. Det finnes alltid sunnere mter.. du kommer bare til fle deg mer elendig av sulting, tro meg. Husk drikk mye vann ogs! En siste ting: Spiseforstyrrelser er en "reise" av ubehag og kvalme, hva enn du gjr, ikke g den veien. 

 

 

Min spiseforstyrrelse. (kan vre triggende) 

Jeg ble diagnosert med Anoreksia s ung som 13-14 r gammel. Jeg var ekstremt undervektig, s fikk et valg av min davrende lege, og det var enten legge p meg et par kilo innen en kort tid, ellers s mtte jeg bli tvangsinnlagt. Jeg klarte utrolig nok legge p meg, for jeg var livredd av tanken p bli innlagt. Jeg flte meg ikke direkte overvektig, men jeg var s redd for legge p meg. Jeg var s redd for ikke vre bra nok, tynn nok, eller fin nok. Jeg ville spise minst mulig, s jeg fant "energien" jeg trengte i brus og snop, som i senere tid har gitt meg tannproblemer. 

Flere r senere ble jeg frisk fra det, men ble fort diagnosert med en ny type - uspesifisert spiseforstyrrelse (EDNOS). Som er ganske likt Anoreksi, men har mye mindre fokus p kroppen min. Greia er at jeg vil legge p meg, mer enn alt annet, men jeg har et veldig drlig forhold til maten. Det er litt vanskelig sette ord p, for jeg forstr det ikke skikkelig selv - men blir ofte kvalm av spise. Jeg utsetter det spise s lenge jeg kan, og kan g flere dager p minimalt med mat. Jeg legger meg ofte sulten, bare for slippe spise - noe som er veldig alvorlig i seg selv.

For ikke snakke om side effektene som kommer med det. Jeg skjelver en del, fr sure oppstt, kaldsvetter, sover mye, kan fle meg helt utslitt selv nr jeg ikke har gjort noe. Ettersom jeg ikke fr den nringen jeg trenger fra maten - har jeg jernmangel -> blodmangel (ble sendt p sykehuset av legen min for jeg hadde s lav blodprosent, det burde vel si litt det), og vitamin mangel - noe som gjr at jeg fler meg konstant kvalm, svnig, og ofte svimmel. 

For yeblikket veier jeg ca 44 kilo - og har ligget p en vekt mellom 43 og 47 det siste ret. Noe som er veldig undervektig, med tanke p at jeg er 170cm. Men det fles nesten umulig legge p meg uansett hvor mye jeg spiser - penbart for selve problemet mitt, men for at jeg har en hy forbrenning i tillegg. Gr opp og ned i vekt hele tiden.

Jeg er i psykisk behandling n, etter litt over 10 r som diagnosert. Har fremdeles ikke funnet ut hva som gjr at jeg har det, men psykologen min mener at det nok ligger dypt i en traume fra barndommen - og det gir virkelig ikke mening for meg, for hva enn det kan vre, har jeg ingen anelse om. Og det kommer nok til ta en lang tid fr jeg klarer finne ut av det, og deretter bli kvitt spiseforstyrrelsen. Men jeg vil virkelig bli bedre, og ikke minst komme og bli p en normal vekt, og s klart f en sunnere spiserutine. Jeg fler meg s utslitt, s trenger virkelig bli bedre - jeg skal bli bedre.

Dette er min opplevelse av det, ikke alle har det likt. Og vennen, du er bra nok akkurat som du er. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar




Hei :) Jeg heter Lise, er 23 r gammel og bor i Stavanger.

DESIGN:




hits